Tett batalje på «Brua»

Stamford Bridge (40.345)

ZzzZzz …Og DER fikk jeg vuvuzela-lyden ut av hodet! Forrige tirsdag spilte Everton om «SportPesa Trophy» mot de kenyanske mesterne, Gor Mahia. Akkompagnert med det bråkete plastikk-hornet på tribunen. Utenom det, var dette en kamp som var mer en treningskamp-preget, enn av betydning. En gylden mulighet for kamptrening for utav-form-spillere, samt unggutta. Yerry Mina spilte hele kampen, McCarthy fikk en halvtime, Lookman hadde lekestue og U23-gjengen Virginia, Gordon, John, Broadhead fikk alle spilletid. Kampen endte 4-0.

MEN, nå til en vuvuzela-fri sone: Stamford Bridge.

Forrige uke leverte Everton (etter min mening) årsbeste, da vi slo Brighton 3-1 på Goodison Park. En kamp hvor styrkenivået kom oss til gode: Everton er et bedre fotballag enn The Seagulls. Søndagens oppgjør på «brua» visste vi ville bli mye tøffere. Everton har faktisk ikke vunnet på denne banen siden 1994 (i serien). 26 år siden, altså. Paul Rideout ble matchvinner den gang.

Søndagens kamp ble innledet med et minutt stillhet i forbindelse med Remembrance Sunday. Og med en gjeng fra Everton Norge på borteseksjonen, var det bare å rulle opp til match:

1.omgang:

Everton går ut i hundre! Det første kvarteret dominerer Everton voldsomt. Chelsea blir tatt litt på senga, da bortelaget presser voldsomt fra start. Avbryter gang på gang det oppbyggende spillet til Chelsea og er gode i press. Et par cornere (som vi for øvrig har 70 og noen av uten å score nå) og frispark i farlig posisjon. Hjemmelaget holder unna.

Det jevner seg mer ut og omgangen er tett, veldig tett. Hazard (som er involvert i fire assister og syv mål- mer enn noen andre i ligaen til nå) er alltid et faremoment i seg selv, uansett hvem han spiller mot. Everton ser ut til å ha gjort hjemmeleksa si, for den kvikke belgieren pakkes inn så godt det lar seg gjøre.

Halvsjanser begge veier, men det står 0-0 og lagene går til et kvarters hvile. Verdt å ta en kikk på en viss Jorginho-takling, som så veldig oransje-kort ut. Alonso hadde òg en på Walcott, som verken ble frispark eller kort.

PAUSE

2.omgang:

Andreomgangen tar Chelsea fatt med et smell. Kommer til noen saftige sjanser. Everton holder unna.

Sigurdsson løfter en ball i nydelig bue over Chelsea-forsvaret til Walcott, som er alene med keeper … hadde han bare hatt en litt bedre touch. FOR en sjanse. Der kunne det stått 0-1, dere. I sånne situasjoner MÅ vi slå til, skal vi slå de aller beste. Og Theo: Terp det touchet, please.

Chelsea har en god periode der de produserer noen voldsomme sjanser-centimeterne er på Everton sin side, heldigvis. Willian og Alonso med stolpeskudd hver, men fortsatt målløst.

82 og 19 sekunder: Ross Barkley lader til skudd, og fyrer laaaangt utenfor- påfølgende stor-jubel i bortesvingen. Den tidligere Everton-spilleren fikk ikke til mye i den tiden han fikk på banen denne ettermiddagen. Helt greit, spør du meg.

Vanskelig å snakke ned noen av de som løp utpå der i dag, men la meg bare si det som det er: Bernard mener jeg er vår svakeste i dag. Slakt meg om dere vil, men etter mitt syn, ser jeg at Lookman burde spilt i stedet for brasilianeren. Bernard har vært på nedadgående kurve de siste kampene, og jeg tror det hadde vært positivt å la han merke på konkurranse om plassen. For all del, han hevet seg i andreomgangen, men det blir for nesten og lite av det han skal stå for: kvikk på vingen, utfordre, innlegg og mål. Søndag hadde han en SVÆR sjanse: Burde vært mål. Mot Man Utd hadde han en SVÆR sjanse: Burde vært mål. Hadde de to blitt mål, kunne det fort sett veldig annerledes ut. Ikke meningen å være hard, men jo: Fotballen er hard. Lookman var helt sjef mot Gor Mahia, og hadde noen lekre detaljer mot Chelsea. Vanskelig å bedømme innsatsen på Stamford Bridge, da det for det meste var å forsvare seg den halvtimen han fikk. Men det ville gjort med glad å sett han få tillitt fra start.

 

Puuuh…Helt utslitt, ser vi at det ender med poengdeling. Helt greit. En utrolig morsom og fartsfull fotballkamp, tross mangel på mål. I tillegg må jeg berømme bortefansen, som var helt overlegne og leverte til toppkarakter. Sang og hoia fra start til slutt og støtta laget til en meget imponerende bortekamp. Verdens beste fans!

 

Lagoppstilling:

Everton:J. Pickford, S. Coleman (C), M. Keane, Y. Mina, L. Digne, A. Gomes, I. Gana Gueye, T. Walcott, G. Sigurdsson, Bernard, Richarlison

Chelsea:K. Arrizabalaga, C. Azpilicueta, A. Rüdiger, D. Luiz, M. Alonso, N. Kante, Jorginho, M. Kovacic, Willian, A. Morata, E. Hazard

Gule kort:Y. Mina (EVE), Jorginho (CHE), N’golo Kante (CHE), Bernard (EVE), A. Rüdiger (CHE), J. Pickford (EVE), A. Morata (CHE)

Dagens beste: Marco Silva. Denne får manageren. For vanskelig å velge ut en av spillerne i dag, da alle leverte stål-stabilt. Grunnen til at Silva er dagens mann, er måten laget hansfullfører en kampplan og lykkes så fortreffelig bra. Altså: Borte mot titteljagende Chelsea på Stamford Bridge er ingen enkel oppgave. Men i mange deler av kampen ser det ut som at Everton kjemper om ligagull. Fra bunnsolide Pickford i mål, til en smikktett bakre firer, så den defensive duoen på midten som ser ut som at de har spilt ilag i ti år, og til slutt de offensive som gjør livet veldig surt for hjemmelagets defensive spillere. ALLE jobbet som et lag, fra start til slutt. SÅ deilig å se!

Nå er det en stund til neste kamp, da vi møter Cardiff hjemme 24.november. I mellomtiden er det landslagspause. Lik det den som vil. Kan ta med at Michael Keane er tilbake i Englandsvarmen. Fult fortjent og veldig gøy for midtstopperen.

Ha en strålende uke og to, til vi skrives/leses igjen!

 

Marius S. Tollaksen

COYB!